Sommeren 2011 solgte jeg min livs, store drøm; Högestorps Amigo. Jeg hadde så absolutt ikke noe valg, på grunn av økonomien. Tusen ganger har jeg tenkt på hva jeg kunne gjort annerledes for at pengene skulle strekke til, men med generelt lite stipend, dyr internatleie, skolepenger (privatskole) som skulle betales og lite ekstra penger til overs for å kjøpe nytt, nødvendig utstyr var det ikke mulig. Jeg kom over en dyretolk-samtale jeg tok på Amigo mens jeg hadde han. Mange bruker disse samtalene som en fasit eller en peke-pil mot en eventuell skade eller sykdom, men jeg gjorde det bare for “morro” skyld. interessant å se hva som kom ut av det. Jeg har vært litt skeptisk til slike samtaler fordi det er lett å bli manipulert av den ene lille delen hvor dyret forteller hvor mye de elsker eieren sin. Men etter å ha lest hele samtalen så jeg mye som stemte med Amigos oppførsel og meninger.

Finner litt trøst, men samtidig også en stor skuffelse over meg selv hver gang jeg leser samtalen. Amigo har ventet så lenge på å få en person å forholde seg til, en familie og ett hjem. Og jeg klarte ikke gi han det. Men det positive nå er at Amigo har et godt, nytt hjem. En jente på min egen alder med to andre hester. Det virker som han har det kjempefint der, og for hans beste, håper jeg at dette er et varig hjem for han. Han fortjener bare det beste.
Amigo
Varmblodstraver, vallak, 10 år
Eier; Emma Lorentsen Laumann
Monica Frydenlund 2001-2301 2010
Det første han vil si til deg er; jeg elsker deg, og jeg er veldig oppmerksom på deg. Det kommer med en gang jeg ser på bildet av han. Han virker så god, gjennomført god helt inn i hjertet sitt..
*
Jeg kommer til deg med glede. Jeg er så glad over å ha noen som pusler rundt meg. Som styrer og steller, og rett og slett bare koser seg med det! Ingenting er ett ork så lenge du ser at det kommer meg til gode, kjærligheten din er ubeskrivelig, og den er god. Den er til og med uten grenser, selv om du prøver å reservere deg, så klarer du det ikke. Du har vært glad i meg hele tiden du, jeg har visst det, selv om du ikke har vært 100 % klar over det selv. For du har rett og slett ikke vært klar for det. Men jeg kan vente jeg. For jeg vet at alt vil gå bra likevel. Jeg vet din historie, og det er ikke noe vanskelig for meg å forstå dine reservasjoner. Jeg var der og. Jeg hørte, og jeg så. Såret mitt inni hjertet er like dypt som ditt. Det var ikke bare du som mistet vennen din, jeg gjorde det og.
Det er dumdristig av meg å feie avgårde med snakket mitt på denne måten, men det var så pressende for meg å si dette. Jeg elsker deg så høyt! Og jeg vil at du skal være veldig klar over det. Jeg ønsker å være din lykkestjerne. Jeg vil være det, og jeg kan klare det. Jeg vil skinne opp dine mørkeste netter for deg. Når du ligger i sengen din og ikke får sove, vil jeg være der sammen med deg, og dele tine tanker. Jeg vil bryte ned de vonde tankene og dukke opp i hodet ditt. Da smiler du inne i deg. «Jeg har i allefall deg», tenker du da.» Du er bare min. Ingen kan ta deg i fra meg.»
Du smiler så godt. Du er bare min.
Trivsel
Jeg trives godt jeg. Jeg har hestevenner rundt meg, dog den beste av de alle har forsvunnet. Jeg tenker på henne med sorg i mitt hjerte. Jeg savner henne. Men jeg ser henne alikevel.
Jeg ønsker å være like mye tilstede i dine tanker som hun var. Jeg ønsker at du med meg skal kunne klare å føle deg hel igjen. Slik at du kan se fremover. Åja, du er godt på vei nå. Men en stund var det så dystert. Men vi kommer alle over våre såre ting. Bare vi får tid. Jeg har ventet tålmodig her hele tiden. Det har ikke vært noe problem det for meg.
Høysilage er en snodig ting. Jeg vet ikke helt om jeg liker den. Den er så tung i magen min. Jeg liker grønt, tørt høy bedre. Jeg kan gjerne dyppe det litt i vann. Det er godt. Det er også en av mine særheter… Alle har vel sine ting…? Pellets er godt, men jeg liker grønnsaker best (gulrøtter) Hva med å gi meg en hver dag? Men jeg blir vel bortskjemt.
Masse utegang. Det er godt for sjelen! Jeg elsker å være ute. Høre vinden, og kjenne den mot ansiktet. Da føler jeg at jeg lever. Virkelig lever. Jeg kan drømme meg bort, at jeg er på en øde fjellslette, og er vill og vakker;)
Hvilke ønsker har du for fremtiden?
Jeg ønsker meg gull og grønne skoger;) Bortsett da fra at jeg har alt fra før av…;) Jeg ønsker meg deg, men deg har jeg. Hva ville jeg mer ønske meg?
Beskriv årsak til redsel for ansiktet
Hender som slår. Hender som vil dominere meg ved help av å kontrolere hodet mitt. Svart sekk over hodet. Alt er mørk, jeg blir klaustrofobisk, får panikk. Jeg ønsker ikke være her i mørket. Jeg får nye slag på rompa (føles som om dette har hendt i forbindelse med transportering, hvordan er han å få på henger?) Jeg stritter i mot, men erkjenner at jeg har tapt. Det er alltid menn. For menn er alltid vold løsning. De klarer ikke tenke at dette kanskje ikke er holdbart for fremtiden. En bønn til deg fra meg, dra aldri en svart sekk over hodet mitt for å få meg til å lystre!
Fortid
Jeg er en laks, en torsk og en sei. Jeg er alle og en i ett. Men jeg er ikke en fisk, men jeg har støtt og stadig hørt om dette. Han luktet alltid fisk. Stramt i neseborene mine. Men jeg bryr meg ikke, så lenge han er snill. Vi har utsikt over sjøen. Den er vakker, men den er også kald. Kalde vinder seiler opp mot oss, det er ikke alltid like greit å være ute. Kulda går igjennom marg og sjel. Men jeg bryr meg ikke spesielt. Jeg liker å stå å se utover sjøen. Jeg liker å drømme. (han står hele tiden å ser utover ett vann, kan se båter av og til. Noen dager er vannet fredelig, andre dager er det skumtopp på bølgene)
Jeg gir hva jeg kan og tar hva jeg får. Av og til er det trange kår, men jeg vet at jeg er elsket, og det får meg til å fortsette hvor jeg egentlig skulle ha stupt. Jeg har en slik samvittighet, det er vanskelig å la være å yte sitt beste. Selv når man er langt nede.
Tømmermenn i hodet er noe av det værste jeg har opplevd. Han hadde det ofte stakkaren. Men jeg visste å ta hensyn. Det var den lille dokka (barn) som vekkte min ordentlige interesse for familien. Hun var så god. Det var stort sett bare han og henne. Moren var så selvutslettende…
Familien kommer og familier går. Det er ikke så mange som er ute etter en slik en som jeg. Men det er ikke så farlig. Jeg visste at tiden min ville komme. Når jeg fikk mi ega lille dokke. (deg)
Hvordan var tiden sammen med Daisy?
Jeg elsker henne over alt på jord. Hun er kjærlig, og hun er fremdeles her. Det er godt å se henne fin og frisk. Det er godt å vite at hun aldri mer lider, iallefall ikke der hvor hun er nå. Jeg la min sjel i arbeidet med henne. Og jeg ville være hennes eneste venn. Jeg kunne godt jage de andre. Daisy var min. Hun vekket alle mine beskyttelsesinstinkter, selv om jeg visste jeg ikke kunne redde henne for hva som drepte henne langsomt inne i kroppen hennes. Hun var nesten bare ett skall igjen. Men det viktigste hadde hun fremdeles, hun hadde den gode sjelen sin.
Jeg ser henne danse rundt stallen, nede på ridebanen, og over «heiene». Det er så godt å se henne slik. Hun har det god min venn, ikke tenk mer på dette. Hun har det godt, og hun er fremdeles hos deg, selv om du ikke kan se henne. Så kanskje du kan føle henne? Alltid her for oss.
Du er en sinnsrik og glad person som fortjener det beste, gjør vi ikke alle? Det er god å ha deg hos meg, ha din kjærlighet og være i din nærhet. Måtte jeg være her lenge.
Emma ♣